HISTORIEN OM GÅRDEN PÅ TOPPEN AV MARKVEIEN

Denne gården i Markveien 1 ble byggemeldt i 1897 ved murmester Paul Kristensen for hans egen regning, og ble oppført under byggmester Hans Lunhds ledelse på en tomt skilt ut fra Fossveien 25. Paul Kristensen var selv arkitekt for gården, og oppførte flere lignende gårder i nærheten i 1890-årene, blant annet langs Øvrefoss og Schleppegrells gate.

Gården er oppført i pusset og upusset tegl over fire fulle etasjer, og ligger i krysset Markveien/Schleppegrells gate/Øvrefoss, med en bygningskropp som har fått sin form av dette krysset. I tillegg er ett av hjørnene brukket. Vindusaksene er tett og jevnt komponert. Første etasjes fasadevegger er delt opp av vertikale, pilasterlignende bånd. Annen etasje er kvaderpusset, mens man i tredje etasje finner felter med frilagt gul tegl mellom vindusaksene. Fjerde etasjes vinduer har stukkornamenterte brystningsfelter. Stiluttrykket er en eklektisk senhistorisme, moderat preget av nybarokk.

Ved folketellingen anno 1900 hadde gården 128 beboere fordelt på 20 leiligheter. Blant menneskene her på denne tiden var oppsynsmann ved Kristiania veivæsen Andreas A. Sirnæs, stenhuggerformann Johan Andersen, brødkjører Ole Pedersen, politibetjent Ole Solem og butikkjomfru i sigarforretning Emilie Didriksen. Senere kan det tilføyes at korrupsjonsjeger og EU-parlamentariker for franske Europe Écologie-Les verts, Eva Joly vokste opp i gården.

På 1960-tallet var det planer om storstilt sanering av deler av Grünerløkka, blant annet med en motorvei tvers gjennom området. Grünerbygg-kvartalet har som utgangspunkt en reguleringsplan fra 1971, som baserer seg på denne tanken. Planen førte til stor motstand lokalt. Blant annet blei Grünerløkka leieboerforening stifta med hovedoppgave å arbeide mot sanering og motorvei og for byfornyelse. Det kom over 200 protester mot planen, som gikk helt til Kommunaldepartementet for godkjenning.

Da rivinga av den opprinnelige bebyggelsen tok til høsten 1977, kom det til demonstrasjoner og forsøk på å stoppe arbeidene. Dette lyktes ikke, og det nye kvartalet blei bygd. Protestene bidrog imidlertid til at planene om videre sanering av leiegårdskvartalene blei forlatt, og en gikk over til å fornye og modernisere de eksisterende gårdene.

Markveien 1 er en del av Birkelunden kulturmiljø, et freda område på Grünerløkka i Oslo. Det er det første bykulturmiljøet i Norge som er blitt freda. Området omfatter femten kvartaler med i alt 139 bygårder, Paulus kirke, Grünerløkka skole og parken Birkelunden.

I ei pressemelding i samband med fredningsvedtaket, som blei fatta i statsråd 28. april 2006, skreiv Miljøverndepartementet blant annet: «Birkelunden kulturmiljø er svært interessant i byplanhistorisk sammenheng. Området ble bygget ut som boligområde for arbeiderklassen i forbindelse med industrialiseringen og den sterke byveksten i andre halvdel av 1800-tallet. Bymiljøet fremstår helhetlig etter som eiendomsforholdene på den tid gjorde det mulig å planlegge hele området under ett. Fredningsområdet er typisk for murgårdsbebyggelsen fra denne perioden, og bygningsmiljøet har beholdt mye av sitt opprinnelige preg med hensyn til hovedstruktur og bygningsdetaljer. Fredningen skal sikre at helheten og sammenhengen i kulturmiljøet bevares.»

Kilder:

Plan- og bygningsetatens byggesaksarkiv

Kristiania byes Matrikul 1899

Registreringssentral for historiske data (Universitetet i Tromsø)